Jens Stoltenberg sa tidligere i feburar han er sikker på at Sverige omsider vil blir et Nato-medlem. Overfor ABC Nyheter er Nato tydelig på at en svensk medlemskap vil styrke forsvaret av Baltikum. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB
Ekspert: – Dette er Natos vanskeligste område å forsvare
De baltiske landene har blitt enige om å oppgradere forsvarsverkene som følge av trusselen fra Russland. Professor Tormod Heier peker på flere faktorer som kan gjøre det vanskelig for Latvia, Litauen, Estland og resten av Nato å forsvare regionen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tidligere i år ble det klart at de baltiske landene Latvia, Litauen og Estland skal bygge et omfattende forsvarsverk. Ifølge det estiske forsvarsdepartement skal landet bygge 600 bunkere i forbindelse med prosjektet.
Siden Russland startet sin fullskalainvasjon i februar 2022 har flere uttrykt bekymring for Baltikums posisjon i forhold til Russland. Både før og etter Ukraina-invasjonen har Nato hatt soldater i regionen, deriblant Norge, som ifølge Forsvaret skal ha en styrke i Litauen ut 2024. I desember 2023 signerte Tyskland og Litauen en avtale om utplassering av en brigade på 4800 soldater i Litauen.
– Den baltiske regionen er strategisk viktig for alliansen. Som svar på Russlands krig mot Ukraina har Nato økt sin tilstedeværelse i regionen betydelig. Vi styrker våre stridsgrupper i den østlige delen av alliansen opp til brigadenivå, sier en talsperson fra Nato til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAmbisjonen er at den tyske brigaden skal være komplett innen 2027. Russland har tidligere varslet at utplasseringen vil øke spenningen mellom Russland og Nato.
– Vi har også økt luft- og sjøaktiviteten i området betraktelig, blant annet med strategiske bombefly, og vi har økt hyppigheten av overvåkningspatruljer i nærheten av kritisk undervannsinfrastruktur.
Et ufordrende område
Ovefor ABC Nyheter sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole at Baltikum ville vært utfordrende å forsvare om det skulle bli nødvendig. Han påpeker at en krig med mot Russland på baltisk jord mest sannsynlig hadde utløst artikkel fem i Nato, sin tilsier at et angrep mot ett Nato-land skal betraktes som et angrep på hele alliansen. Konflikten hadde ned andre ord ikke isolert seg til de baltiske statene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Heier viser til Russlands nærhet til regionen, og blant annet hvordan dette er en fordel når det blant annet gjelder logistikk. Samtidig kan et motangrep fra Nato være risikabelt.
– Natos adkomst inn til de tre små landene er svært risikabel over sjøveien siden den russiske østersjøflåten opererer utenfor kysten, og fly opererer ut fra St. Petersburg-området, sier Heier som forsker på militære strategier og operasjoner.
– Dette er Natos vanskeligste område å forsvare, fortsetter han.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole. Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Viser til Norden
Ifølge professoren kan det for Natos del være best å forsvare Baltikum på avstand.
– Baltikum er et svært lite område, faktisk så lite at områdene best kan forsvares fra lange avstander. Hvis ikke er det fare for at den russiske nærheten, og dermed også ildkraften, på russisk side av grensen tilintetgjør alle forsvarsstyrkene, sier Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsenNatos kapasiteter innen cyber, som kan lamme russiske radarer og kontrollsystemer, og presisjonsmissiler kan fort være til hjelp, påpekes det.
– Disse kan avfyres fra norske, svenske eller finske luftrom eller områder. Det kan også være at en og annen ubåt klarer å snike seg gjennom Kattegat og operere inne i det grunne Østersjøen, og bruke missiler derfra, men dette er risikabelt siden den russiske østersjøflåten opererer ut ifra Kaliningrad.
Overfor ABC Nyheter meddeler Nato at flere nordiske alliansemedlemmer vil være med på å styrke forsvaret i området rundt Østersjøen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Finlands, og snart også Sveriges inntreden i alliansen, vil tilføre alliansen svært kapable styrker og ytterligere styrke beskyttelsen av Natos baltiske allierte. I denne sammenheng ønsker vi Sveriges kunngjøring om å utplassere 800 soldater i Latvia for å styrke Natos østlige flanke ytterligere velkommen, sier en talsperson for alliansen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Maktens språk
På spørsmål om det er realistisk at Russland kan invadere og holde Baltikum svarer Heier at USA og resten av Nato for øyeblikket snakker et språk som kan holde Russland unna, nemlig maktens språk.
– Russland er en militær mygg sammenlignet med dagens Nato, sier han og henviser til Nato-landenes økonomier og soldater.
Samtidig er situasjonen avhengig av at USA inntar en lederposisjon i Nato, og at den amerikanske presidenten er innstilt på å opprettholde en troverdig avskrekking ovefor Russland, påpeker professoren.
For øyeblikket er USA til stede på militært vis flere steder i Europa. I november er det presidentvalg i statene, og Donald Trump som for regjerer på de republikanske meningsmålingene og trolig blir partiets presidentkandidat har kommet med urovekkende uttalelser.
Tidligere i februar antydet Trump under et valgmøte at han ikke nødvendigvis ville ha beskyttet et medlemsland i Nato dersom det skulle skje et angrep og han var president. Uttalelsene har ført til reaksjoner fra flere hold.
Artikkelen fortsetter under annonsenTrump mener blant annet at flere Nato-medlemmer ikke har brukt nok penger. Bare dager senere sa Nato-sjef Jens Stoltenberg at 18 av medlemslandene kommer til å nå målet om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar i år.
Artikkelen fortsetter under annonsenSe video: Russisk soldat: – Ikke drep meg!
Store tap i Ukraina
Det er snart to år siden Russland invaderte Ukraina, og Russland har tapt stort på krigen. Forrige uke meldte den britiske tenketanken International Institute for Strategic Studies (IISS) at Russland trolig har tap over 3000 stridsvogner på den ukrainske slagmarken. Stridsvognene erstattes av eldre vogner som ble produsert langt nede på 1900-tallet.
Samtidig har de russiske styrkene gjort seg stadig mer avhengig av materiell fra sine allierte, deriblant Iran som skal ha bidratt med droner, og Nord-Korea som har levert artilleriammunisjon av tvilsom kvalitet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er ikke bare materiell som har fått kjørt seg i Ukraina. Fler titalls tusen russiske soldater antas å ha mistet livet i kamphandlinger. I tillegg må skadde og krigsfanger regnes inn i statisikken.
Fortsetter Putins styrker å krige i Ukraina vil det raskt by på flere tap, både av stål og blod.
– To år til med krig vil bety at Russland samlet sett har tapt over 700.000 soldater, hvis de fortsetter i dette sporet. Selv for verdens største land er ikke dette bærekraftig. Kanskje er det derfor Putin har antydet et ønske om våpenhvile de siste dagene, sier professor Tormod Heier til ABC Nyheter.
