Ektepakter kan signeres både før eller etter inngått ekteskap. Foto: Dreamstime
Mange fallgruver ved inngåelse av ektepakt
Formkrav, rimelighetshensyn og ulike regler i andre land kan skape komplikasjoner, advarer advokat Ramborg Elvebakk.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ifølge Statistisk sentralbyrå vil 37 prosent av ekteskap inngått nå ende i skilsmisse, dersom de nyeste skilsmisseratene står seg. I 2022 alene avsluttet 8204 norske par ekteskapet.
Det er derfor ikke overraskende at stadig flere utformer en ektepakt, enten før eller etter at de har giftet seg.
Felleseie er normalen
– I ektepakten avtaler ektefellene formuesordningen, det vil si hvorvidt paret skal ha særeie eller delvis særeie, forteller Elvebakk i Advokatfirmaet Hjort.
Uten ektepakt har partene felleseie som formuesordning, påpeker hun.
– Ofte fastsetter ektepakten også enkelt eiendelers eierskap, for eksempel at hytten er kvinnens særeie, at boligen eies i særeie med halvparten på hver, eller at alle eiendeler er den enkeltes særeie, tilføyer hun.
– Vær oppmerksom på at særeie kan følge av påbud i forbindelse med at en ektefelle får en gave eller en arv, ettersom særeiepåbud kan gis av giver eller arvelater. Den andre ektefellen trenger ikke nødvendigvis å være klar over påbudet, og ektefellene kan i utgangspunktet ikke endre et slikt påbud ved avtale seg imellom.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Advokat Ramborg Elvebakk i Advokatfirmaet Hjort. Foto: Advokatfirmaet Hjort
Formkrav er viktige
– Er det visse formkrav til ektepakt?
– Ja, ektepakten må være skriftlig og undertegnes av to vitner, som er sammen med begge ektefellene, når de signerer ektepakten, opplyser advokaten.
– Vitnene må være klar over at det er en ektepakt de bevitner.
– Må ektepakten tinglyses for å være gyldig?
– Nei, men ønsker man å gjøre det, sender man den til ektepaktregisteret i Brønnøysund, og innholdet i ektepakten blir da offentlig tilgjengelig, svarer Elvebakk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvis ektepakten gjelder fast eiendom, må den også tinglyses i Kartverket for å få rettsvern.
Er ikke alltid gyldig
– Hvilke klausuler burde ektepakten inneholde?
– Det er i utgangspunktet opp til ektefellene hva de ønsker å avtale, men vær oppmerksom på at ekteskapsloven har bestemte rammer for hva som kan avtales i ektepakt, sier Hjort-partneren.
– Man kan for eksempel ikke forhåndsavtale hva som skal skje ved en eventuell skilsmisse, men hvordan oppgjøret blir vil selvsagt følge ektepaktens bestemmelser.
Elvebakk advarer dessuten at ektepakter inngått i Norge ikke alltid vil være gyldig, dersom paret senere flytter til utlandet.
– Gyldigheten av norsk ektepakt i andre land følger dette landets regler, så dersom man flytter utenlands, bør man bestemt undersøke dette med en lokal advokat, råder hun.
Uten ektepakt har partene felleseie som formuesordning. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB / NTB
Avhenger av landet
Ifølge advokaten kan man imidlertid avtale i norsk ektepakt at norsk lov skal benyttes.
– Bosetter man seg i utlandet, må man uansett sjekke reglene der, ettersom reglene for internasjonal privatrett kan variere fra land til land, råder hun.
– Det skjer riktig nok en viss samordning innen EU/EØS, og det er i noen grad harmoniserte regler mellom de nordiske landene.
Bor paret i Norge, men eier en fritidsbolig i for eksempel Tyrkia, kan også dette by på komplikasjoner, ettersom fast eiendom ofte omfattes av lokal rett.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det gjelder også arv, så det bør man sjekke, og i tillegg følger forhold knyttet til for eksempel tvangssalg og pantsettelse av fast eiendom ofte retten i landet der eiendommen ligger, tilføyer hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenKan være urimelig
– Hvilke tvister ser dere oftest i forbindelse med ektepakter?
– Uenighet om ektepakt går typisk ut på at ektepakten er urimelig, svarer advokaten.
– En regel i ekteskapsloven sier at ektepakten i slike tilfeller kan revideres, men terskelen er høy.
Elvebakk har også sett tilfeller der en ektefelle krever vederlag fra den andre, for eksempel fordi man har medvirket til at den andres særeie har økt i verdi.
– Også her er terskelen høy, og generelt må man regne med at når man har inngått en ektepakt, så vil den bli lagt til grunn slik den er skrevet, presiserer hun.
– Følgelig bør man tenke seg godt om før man signerer.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Snittalderen for første ekteskap for menn er 34,9 år. Kvinnene er nå i snitt 32,3 år gamle når de gifter seg for første gang, Da er det også mer trolig at partene har eiendeler som de vil registrere som særeie når de gifter seg. Det kan gjøres med en ektepakt. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB / NTB scanpix
«Aldri helt sikker»
– Hvordan unngår man tvister?
– Man kan aldri være helt sikker på å unngå tvister og uenigheter, ikke minst fordi ektefellenes situasjon kan ha endret seg mye i løpet av et langt ekteskap, påpeker Elvebakk.
– Mitt beste råd er at man for det første sikrer at det som avtales er diskutert grundig mellom ektefellene, og at det sikres at begge forstår hva som avtales og hva det innebærer både på kort og lang sikt.
Det er for eksempel viktig å være klar over at ektepakten også gjelder ved død, ifølge Elvebakk.
– Videre må ektepaktens ordlyd være klar og ikke åpne for misforståelser, sier hun.
Tuftet på enighet
Generelt anbefaler Elvebakk at man tenker nøye over om en ektepakt trengs, ser langt frem i tid, og passer på at en eventuell ektepakt tuftes på reell enighet.
– Det blir lett konflikter i ettertid, dersom noen føler seg presset til å inngå avtale, forklarer hun.
– Ellers råder jeg til åpenhet om økonomi og tillitsfulle samtaler om hva som kan være rimelige og rettferdige løsninger, herunder at man sikrer at ingen av ektefellene risikerer å bli stående på bar bakke ved et eventuelt brudd.
Denne artikkelen er tidligere publisert i Finansavisen
