EU-land nøler med å love Patriot-batterier til Ukraina

Russlands flyvåpen er langt mer slagkraftig enn Ukrainas, men avanserte vestlige rakettsystemer fra Kyivs partnere i EU og Nato kan utgjøre en trussel mot russisk luftherredømme og beskytte ukrainsk territorium mot vilkårlige angrep fra Russland.

Senest på EU-toppmøtet i forrige uke ble det lovet mer luftvern til Ukraina, men de første reaksjonene fra hovedstedene er ennå litt nølende. Flere medlemsland sier de først og fremst vil sikre finansiering av flere typer luftvernsystemer og droner, og at eventuelle avståelser av egne Patriot-batterier må vurderes nøye.

Ukraina-krigen: Dette skal å fått Mike Johnson til å si ja

LES SAKEN

EU-sjef ber om handling

Etter et felles utenriksminister- og forsvarsministermøte i Luxembourg mandag oppfordret EUs utenrikssjef Josep Borrell medlemslandene innstendig til å forsyne Ukraina med slike systemer.

– Nå har alle sagt sitt, og nå må det skje mye, sa Borrell. Han la til at EU-kommisjonen som sådan ikke rår over Patriot-batterier, og at det er opp til medlemslandene å ta denne saken videre. Ukraina har sagt at landet trenger minimum sju Patriot-batterier.

Nederlands utenriksminister Hanke Bruins Slot sa at hans regjering «ser på alle muligheter» og tilbyr finansiell støtte til et tysk initiativ om å styrke luftvernet og skaffe flere droner. På direkte spørsmål om hvorfor Nederland nøler med å sende noen av sine Patriot-batterier, svarte Slot at regjeringen og forsvaret undersøker om det er mulig å tyne lagrene på hjemmebane ytterligere, men at «det nok vil bli vanskelig».

Spanias utenriksminister José Manuel Albares sa mandag at hans regjering vil vurdere hva som er mulig ut fra hva de rår over.

ISW: Ukraina kan lide ytterliggere tilbakeslag

LES SAKEN

Sverige avventer

Sveriges forsvarsminister Pål Jonson utelukket ikke muligheten, men sa at oppmerksomheten nå er rettet mot finansiell støtte. Sverige vil sende andre systemer som vil redusere behovet for Patriot, sa ministeren.

Den danske regjeringen sier at den vil bidra økonomisk til land som kan tenkes å sende Patriot-systemer, men som kanskje ikke har ressurser til å gjøre det. Danmark har ikke selv Patriot, derfor kan løsningen ifølge utenriksminister Lars Løkke Rasmussen bli å gi økonomiske bidrag til dem som har dette systemet.

– Vi har dem ikke selv, men vi har betalingsvilje. Det kan kanskje være en del av den neste danske donasjonspakken, sier Rasmussen.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa i forrige uke at alliansen har kartlagt den eksisterende slagkraften i hele alliansen og at det er systemer som kan avgis til Ukraina. Han nevnte ikke hvilke land som har Patriot i sine arsenaler.

Midlertidig svekkelse

Stoltenberg sa fredag at hvis det å opprettholde hvert lands forsvar under den vedtatte grensen, er den eneste måte å skaffe Ukraina våpen på, så er det en risiko alliansen må ta. Han sto fast på at Ukraina må få våpen til selvforsvar, selv om noen av Nato-landene midlertidig må svekke hjemmeforsvaret noe.

Patriot er et system med målsøkende raketter som kan skytes mot fly, innkommende raketter og kortdistanse ballistiske raketter. Hvert batteri består av en mobil utskytingsrampe med åtte rør som hver kan skyte ut fire avskjæringsraketter, en bakkeradar, en kontrollstasjon og en kraftgenerator.

Systemet er produsert i USA og går for å være svært treffsikkert. Det er lett å fase inn i det ukrainske forsvaret, ettersom mange soldater allerede er trent opp til å bruke det. Ulempen er at det tar langt tid å produsere, kanskje opp til to år. Derfor er mange land litt avventende.

Tyskland har 12 systemer, og gir ett til Ukraina. Polen har to systemer, men trenger dem til eget forsvar.