Sjefsforsker Tor Bukkvoll: – Russland er svakere enn de ønsker å fremstå

Det mener Russland-ekspert Tor Bukkvoll.

Han har publisert en rekke studier av russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og snakker både russisk og ukrainsk.

Etter 26 måneder med brutal krigføring tviler Bukkvoll på at en snarlig fredsløsning er innen rekkevidde. Men det er to ting som kan endre på de krigførende partenes vilje til å akseptere forhandlinger og inngå fred.

Les alt om krigen i Ukraina her

Russlands president Vladimir Putin. Foto: Valerij Sharifulin / Sputnik, Kreml Pool Photo via AP / NTB Foto: NTB

– Jeg tror rå makt vil råde så lenge begge parter tenker at de kan vinne frem med det. Skulle vi derimot komme i en situasjon hvor Ukraina opplever store russiske gjennombrudd i løpet av året, hvor de ikke bare tar Donbas, men også andre ukrainske byer, kan det hende at Ukraina blir tvunget til forhandlinger. Da kan Kyiv komme til et punkt hvor de tenker at de er i ferd med å tape så mye, at de kan oppnå mer ved å forhandle enn å fortsette krigen. Men det samme kan også skje andre veien, dersom Russland innser at de er i ferd med å tape.

Trump sier Ukrainas skjebne er viktig for USA

LES SAKEN

– Der vil de trolig møte samme problem

– Hvilke mål har russerne nå, er det å ta resten av de fire fylkene de allerede har delvis okkupert, eller er ambisjonene større?

– Jeg tror fortsatt at Donbas og resten av Dontesk fylke er hovedmålet, og de er ikke spesielt nærme å ta det. Her er det mye jobb igjen, med mindre de ukrainske linjene sprekker opp. Men det ser ikke ut til at den faren virker stor ennå. Så har det vært en del snakk om Kharkiv, men for meg virker det veldig ambisiøst når Russland ikke har mer folk ved fronten, selv om Kharkiv ligger veldig nære Russland, og er enkelt logistisk. Kherson er verre. Der vil de trolig møte samme problem som forrige gang de kontrollerte byen. Da må de ha alle etterforsyninger over Dnepr-elva, og så lenge Ukraina forstyrrer dette, har Kherson vist seg umulig å holde.

Ukrainas statsminister, Denys Sjmyhal, advarer USA: – Da starter 3. verdenskrig

LES SAKEN

– Gradvis fremrykking kombinert med store tap

Arbeidere installerer dragetenner langs en forsvarslinje i Ukrainas nest største by, Kharkiv, 12. mars 2024. Foto: Sergey Bobok / AFP

Kampene om den strategisk viktige byen Tsjasiv Jar, som ligger på en høyde om lag 20 kilometer vest for Bakhmut, pågår for fullt. Ukraina frykter at Russland har som mål å erobre byen innen 9. mai da Russland markerer Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland.

Russiske fallskjermjegere skal ha nådd fram til den østlige utkanten av byen.

– Det virker absolutt som de prøver seg på Tsjasiv Jar, men det er litt uenighet om hvor viktig byen egentlig er. Den ligger på en høyde som gjør den vanskeligere å ta, men mer nyttig å ha. Det mest sannsynlige er at russerne fortsetter en gradvis fremrykking kombinert med store tap.

– Russland er svakere enn de ønsker å fremstå

– Hvor sterke er Russland militært nå etter mer enn to års krig og ufattelige tap?

– Jeg tror Russland er svakere enn de ønsker å fremstå som. Det russiske narrativet har som mål å få Vesten og Ukraina til å tro at Russland har så lang utholdenhet at det er bortkastet å hjelpe Ukraina. Men slik er det jo ikke. Russland største problem nå er etterforsyning av utstyr. Det som sendes til fronten, er i hovedsak utstyr fra lager, og ikke fra fabrikk. Det betyr at det er gammelt militært utstyr, som stadig blir eldre og mindre effektivt enn nye våpen. Samtidig er ikke lagrene utømmelige.

Nå har Mike Johnson bestemt seg: Det kan redde Ukraina fra militært nederlag

LES SAKEN

– Kan gå tom mot slutten av 2025

Ukrainske soldater passerer en buss satt i brann av en russisk drone i nærheten av Bakhmut i Donetsk-regionen. Foto: Shandyba Mykyta / AP

– Ifølge den britiske tenketanken RUSI er det ventet at de russiske våpenlagrene vil begynne gå tomme mot slutten av 2025, eller inn i 2026, dersom krigen fortsetter i samme tempo og intensitet som nå. Andre mener det kan skje enda tidligere, sier Tor Bukkvoll.

Han beskriver situasjonen på slagmarken som fastlåst, men med en viss russisk fremgang.

– Det ikke uventet at vi er der vi er akkurat nå, men det er ingen logisk grunn for ukrainerne å gi opp. Russerne er sannsynligvis ikke så utholdende som de selv vil ha det til.

BBC: Over 50.000 russiske soldater drept i Ukraina

LES SAKEN

– Vi må innrømme at russerne har vært gode

Russland-forskeren er imponert over hvordan russerne har klart å etterfylle det enorme tapet av soldater, men tviler på at størrelsen på de russiske styrkene er vesentlig endret.

– De har fylt opp rekkene mer effektiv enn jeg trodde de ville klare for 1 1/2 år siden. Vi må innrømme at russerne har vært gode til å etterforsyne og erstatte tap. Jeg tror imidlertid ikke at de er vesentlig flere enn da krigen startet. I stor grad er det snakk om å fylle tomrommet etter falne eller sårede soldater. I krig er det vanlig at begge parter starter med det beste de har. Etter hvert må de slåss med gradvis mindre kvalifisert personell. Det samme gjelder på ukrainsk side. Selv om russerne har høstet mye krigserfaring etter over to år med krig, så er svært mange av de erfarne soldatene døde, forskningssjefen ved FFI.