Ku Klux Klan – mord, myter og massesuggesjon

Under den andre bølgen av Ku Klux klan på 1920-tallet ble klanmedlemmer fremstilt som riddere «som beskyttet den hvite delen av sørstatene» mot afroamerikanere og innvandrere, spesielt jøder, katolikker og bolsjeviker. Bildet er fra en parade i Tulsa, Oklahoma i 1923.
Under den andre bølgen av Ku Klux klan på 1920-tallet ble klanmedlemmer fremstilt som riddere «som beskyttet den hvite delen av sørstatene» mot afroamerikanere og innvandrere, spesielt jøder, katolikker og bolsjeviker. Bildet er fra en parade i Tulsa, Oklahoma i 1923. Foto: AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

For over 150 år siden, på selveste julaften, ble en myteomspunnet terrororganisasjon skapt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det begynte mest som en spøk, natt til 1. juledag 1865 i den amerikanske byen Pulaski i Tennessee.

På dette tidspunktet hadde det gått over ett halvt år siden den amerikanske borgerkrigens slutt. President Abraham Lincoln var skutt og drept av sørstatssympatisør John Wilkes Booth, mens hans etterfølger, tidligere visepresident Andrew Johnson ser mellom fingrene på raseriet fra sør. Jobben med å igjen forene de amerikanske statene virket lang og kronglete.

Se video fra arkivet: Slik lurte de nynazistene i motvillig gåaksjon

På dommer Thomas M. Jones kontor i nevnte Pulaski sitter seks hjemvendte sørstatssoldater og frykter for fremtiden til sørstatene. De som tapte krigen og gikk fra å ha fire millioner slaver, som nå skal regnes som borgere. De utgjør en tredjedel av befolkningen og kan true maktstrukturen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De seks unge mennene, John Lester, James Crowe, John Kennedy, Richard Reed, Frank McCord og dommerens sønn, Calvin Jones danner en klan inspirert av frimurere. De kaller den opp etter det greske ordet kyklos, som betyr sirkel eller krets, for å fremheve at de er en «brødrekrets».

Mest som en spøk ikler de seg spøkelsesaktige kapper med en hette som skjuler ansiktet. I nattens mulm og mørke rir de ut til nabobyer for å skremme mennene og kvinnene som nylig fikk friheten tilbake. Først og fremst ønsket de å skremme den svarte befolkningen fra å bruke stemmeretten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Spøkelsesryttere

Ryktene om spøkelsesrytterne fra Ku Klux Klan sprer seg raskt i sørstatene og flere lar seg inspirere til å anonymt få utløp for frustrasjonen over en tapt krig over på menneskene de frykter mest; de nylig frigitte afroamerikanerne. Kuttene ga både anonymitet og fungerte som et skremmende moment.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det dukker opp nye kappekledde menn i flere landsbyer, også utenfor delstatens grenser. Snart har de også fått sin første formelle leder, Nathan Bedford Forrest.

Sørstatsgeneralen Nathan Bedford Forrest ble den første nasjonale lederen av Ku Klux Klan. I 2017 førte store protester til at statuen av ham ble fjernet fra en park i Memphis, Tennessee. Foto: Adrian Sainz / AP
Sørstatsgeneralen Nathan Bedford Forrest ble den første nasjonale lederen av Ku Klux Klan. I 2017 førte store protester til at statuen av ham ble fjernet fra en park i Memphis, Tennessee. Foto: Adrian Sainz / AP

Han var regnet som krigshelt blant sørstatene og var før krigen en forretningsmann og slavehandler. Han får tittelen Grand Wizard og USA har nå fått sin første terrororganisasjon.

Det ble arrangert mystiske nattlige seremonier og det ble utført en stadig mer voldsom rekke voldshandlinger, bortføringer, regelrette lynsjinger og mishandlinger. Gruppen fungerer som en hemmelig vigilantegruppe og rettet sitt raseri mot hovedsaklig radikale republikanere og den sorte befolkningen. Det kom trusler og vold mot såkalte «carpetbaggers» og «scalawags».

Carpetbagger ble ifølge Store norske leksikon brukt om «en politisk eventyrer fra nordstatene i USA, som etter borgerkrigen prøvde å utnytte de urolige forholdene i sørstatene». Scalawag ble brukt om hvite fra sørstatene som støttet reformene som ble pålagt sørstatene etter borgerkrigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ku Klux Klan-loven

Innen valget i 1868 har volden eskalert i et desperat forsøk på å hindre befolkningen i sørstatene fra å stemme på republikaneren Ulysses S. Grant. Til tross for flere tusen drap i flere delstater klarte ikke klanen å hindre at Grant vant valget og ble innsatt som president i 1869. Han får gjennomslag for den såkalte Ku Klux Klan-loven, som gjorde det straffbart å frata folk sine sivile rettigheter. Presidenten kunne dermed plassere soldater i sør og over 5000 mennesker pågripes, over 1000 ender opp med å dømmes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
For terrororganisasjonen var frykt et viktig virkemiddel. De anonyme kuttene ga både anonymitet og bidro til å skape frykt. Her forsøker en kuttekledd mann i en bil å vise frem en løkke i et forsøk på å skremme bort den sorte befolkningen fra å bruke stemmeretten i Miami, Florida i 1939. Foto: AP
For terrororganisasjonen var frykt et viktig virkemiddel. De anonyme kuttene ga både anonymitet og bidro til å skape frykt. Her forsøker en kuttekledd mann i en bil å vise frem en løkke i et forsøk på å skremme bort den sorte befolkningen fra å bruke stemmeretten i Miami, Florida i 1939. Foto: AP

Sørstatsdemokratene fryktet at klanen ville gi de føderale myndighetene en unnskyldning for å stramme grepet om sørstatene og vendte seg i større grad mot klanens aktiviteter.

Innen da hadde også den nasjonale lederen Forrest også gått ut mot volden og mente at klanen burde oppløses.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den har blitt pervertert fra sine opprinnelige hederlige og patriotiske mål, og har blitt skadelig i stedet for å bidra til den offentlige freden.

Innen 1872 var klanen som organisasjon i stor grad oppløst. I tillegg får demokratene tilbake makten og innfører strenge segregeringsregler, som i stor grad gjør klanen overflødig.

Slik skulle det forbli i nesten femti år.

Kinosuksessen vekker klanen til live

I 1915 strømmer amerikanere til kinoen. Det er den størst kinosuksessen i spillefilmens til da relativt korte historie. Filminnspillingen av Thomas Dixon Jr. sine bøker «The Clansman» og «The Leopards Spots». Filmen heter «En nasjons fødsel» og glorifiserer klanens handlinger på 1860-tallet. Klanen blir fremstilt som riddere som beskytter den hvite delen av Sørstatene, spesielt kvinnene mot sorte frie menn, som fremstilles som drapsmenn, overgripere og ransmenn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Filmen er over tre timer lang og vises på kino i 44 uker i strekk, tross høylytte protester. Selv president Woodrow Wilson viser den i en privat visning i Det hvite hus, noe som aldri før hadde vært gjort av en amerikansk spillefilm. Han var gammel klassekamerat med Dixon, men skal ha følt seg lurt da han så filmen og likte den svært dårlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Filmen forbys i flere byer, inkludert Chicago, Denver, St. Louis og Kansas City. I Boston og Philadelphia blir det opptøyer.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Bilder fra en seremoni i Rumford, Maine av klans-gruppen The Invisible Empire med korsbrenning i 1987. Foto: Scott Perry / AP
Bilder fra en seremoni i Rumford, Maine av klans-gruppen The Invisible Empire med korsbrenning i 1987. Foto: Scott Perry / AP

Nye motstandere - samme hat

Filmen skapte et nytt liv i de gamle kuttene og denne gangen var det ikke nødvendigvis de sorte eller nordstatene som ble sett på som motstanderne, men også innvandrere, spesielt jøder, katolikker og bolsjeviker. I 1915 stifter William Joseph Simmons den andre kulten på toppen av fjellet Stone Mountain nær Atlanta på selveste Thanksgiving-natten. Dette var også første gang kulten satte fyr på et trekors som en del av sine ritualer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet).

På Stone Mountain i Georgia er de tre sørstatstoppene Thomas J. Jackson, Robert E. Lee, og Jefferson Davis hugget ut i basrelieff. Fjellet var også stedet der den andre kulten ble stiftet i 1915. Fjellet like utenfor Atlanta er derfor svært omstridt. Foto: Ron Harris / AP
På Stone Mountain i Georgia er de tre sørstatstoppene Thomas J. Jackson, Robert E. Lee, og Jefferson Davis hugget ut i basrelieff. Fjellet var også stedet der den andre kulten ble stiftet i 1915. Fjellet like utenfor Atlanta er derfor svært omstridt. Foto: Ron Harris / AP

Det fokuseres på «100 prosent amerikanskhet» og man henter også støtte fra avholdsbevegelsen. Innen fem år har Ku Klux Klan vokst seg til å ha mellom fire til fem millioner betalende medlemmer. Nå er det middelklasse-protestanter som er bekymret for amerikanske verdier, som preger medlemsmassen. Det rettes også et eget fokus inn mot hvite kvinner med «Daughters of America».

(Artikkelen fortsetter under bildet).

På 1920-tallet opplevde klanen sin desidert største storhetsperiode. På det meste var det over 4.000.000 medlemmer. Her en seremoni i Los Angeles, California i 1925, der over 800 medlemmer deltok. Foto: AP
På 1920-tallet opplevde klanen sin desidert største storhetsperiode. På det meste var det over 4.000.000 medlemmer. Her en seremoni i Los Angeles, California i 1925, der over 800 medlemmer deltok. Foto: AP

Narrativet som «den hvite kvinnens beskytter» får derimot seg en real trøkk da flere av lederne, som har gjort seg selv søkkrike og i tillegg dømmes for overgrep, pisking og drap. Avisen «World» avslører at klansmedlemmer står bak fire drap, 41 tilfeller av pisking og 27 tilfeller der ofre er dyppet i tjære og rullet i fjær.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg skjer børskrakket i 1929 med den store depresjonen, som fører til at medlemsstøtten til klanen utraderes. Innen 1930 har klanen gått fra over fire millioner betalende medlemmer til rundt 30.000. Da klanen i 1944 må betale en million-restskatt til skattemyndighetene så slås den offisielt konkurs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tredje terrorbølgen

Medlemmer av Ku Klux Klan demonstrerer på gaten i Atlanta i 1964 mot at en restaurant åpnet for både svarte og hvite gjester. Foto: AP
Medlemmer av Ku Klux Klan demonstrerer på gaten i Atlanta i 1964 mot at en restaurant åpnet for både svarte og hvite gjester. Foto: AP

Det skulle bli gjort forsøk på å gjenopplive klanen nok en gang etter andre verdenskrig, men organisasjonen opplevde lite støtte, bortsett fra enkelte distrikter i sørstatene. Her var det også flere løsrevne klansgrupper som kjempet mot hverandre.

Ut over 1950-årene utfører en klansgruppe i Birmingham Alabama flere bombeangrep mot svarte husstander. Byen fikk etter hvert kallenavnet «Bombingham» etter at over 40 boliger bombes.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Både brannmenn og ambulansepersonell hjelper til å bære ut et offer for bombingen av 16th Street Baptist Church i Birmingham, Alabama i 1963. Ku Klux klan sto bak over 40 tilfeller av bombinger av kirker og hjem i byen. Foto: AP
Både brannmenn og ambulansepersonell hjelper til å bære ut et offer for bombingen av 16th Street Baptist Church i Birmingham, Alabama i 1963. Ku Klux klan sto bak over 40 tilfeller av bombinger av kirker og hjem i byen. Foto: AP

Dømt etter over 40 år

I kjølvannet av attentatet på president John F. Kennedy fikk også FBI et større fokus på gruppene. I 1964 ble de tre menneskerettighetsaktivistene James Chanet, Andrew Goodman og Michael Schwerner pågrepet av lokalt politi i Neshoba County i Mississippi på vei til et møte med en gruppe fra en svart kirke, som hadde blitt brent ned av klanen. Etter timesvis i fengsel, ble de sluppet fri, men da ventet en større gruppe klansmedlemmer på dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Edgar Ray Killen ble først i 2005 pågrepet og stilt til retten for drapene på tre menneskerettighetsaktivister i Mississippi i 1964. Foto: Rogelio Solis / AP
Edgar Ray Killen ble først i 2005 pågrepet og stilt til retten for drapene på tre menneskerettighetsaktivister i Mississippi i 1964. Foto: Rogelio Solis / AP

Det tok syv uker før FBI fant likene nedgravd i en jorddemning. Det tok tre år før saken kom opp i retten. Syv av de tiltalte ble dømt til fengsel mellom syv og ti år, mens flere andre, inkludert sheriff Lawrence Rainey og predikanten Edgar Ray Killen ble frikjent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken ble også utgangspunktet for filmen «Mississippi i flammer» fra 1988. Den ble en verdenssuksess og fikk seks Oscar-nominasjoner.

Først i 2005 ble saken opp mot Killen tatt opp på ny og takket være nye bevis ble også han dømt for drapene 80 år gammel. Han døde i fengsel i 2018, 92 år gammel.

FBI på sporet av klanen

FBI hadde nå et skarpt blikk på de forskjellige gruppene og infiltrerte flere av dem. Det var ikke uten fare, og førte til mye paranoia både innad i klanene og blant agentene.

– Agenter ville alltid være på vakt. De kikket under bilene sine for å sikre seg at det ikke var klistret noe dynamitt under. Så åpnet man panseret for å sikre seg at alt var i orden der. Det var tilfeller der man fant slanger i postkassen. Det var trusler, fortalte en tidligere FBI-agent i Mississippi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Klansmedlemmer og motdemonstranter røk i tottene på hverandre under en demonstrasjon i Austin, Texas i 1983. Foto: Ted Powers / AP
Klansmedlemmer og motdemonstranter røk i tottene på hverandre under en demonstrasjon i Austin, Texas i 1983. Foto: Ted Powers / AP

I 1965 fikk en ny terrorhendelse mye oppmerksomhet da fire klan-medlemmer skjøt og drepte fembarnsmoren og aktivisten viola Liuzzo i bilen sin, etter å ha deltatt i en marsj for sivile borgerrettigheter i Alabama. Et bilde av den drepte kvinnen i bilen ble senere publisert på forsiden av klanens eget magasin.

– De sendte til og med et eksemplar av magasinet hjem til barna hennes, kan du forstå hvor avskyelig det er, fortalte arkivar hos Birmingham Civil Law Institute, Laura Anderson til VG i 2016.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Medlemmer av klanen The Loyal White Knights, en av de største Ku Klux Klan-grupperingene, holder en seremoni i Yanceyville, North Carolina i 2017. Foto: Jim Urquhart / Reuters
Medlemmer av klanen The Loyal White Knights, en av de største Ku Klux Klan-grupperingene, holder en seremoni i Yanceyville, North Carolina i 2017. Foto: Jim Urquhart / Reuters

USAs siste lynsjing

19 år gamle Michael Donald ble offer for USAs siste lynsjing da to Ku Klux klan-medlemmer angrep ham på gaten, hang ham og kuttet strupen hans. Liket ble deretter hengt opp i et tre i nabolaget hans i Mobile, Alabama i mars 1981.
19 år gamle Michael Donald ble offer for USAs siste lynsjing da to Ku Klux klan-medlemmer angrep ham på gaten, hang ham og kuttet strupen hans. Liket ble deretter hengt opp i et tre i nabolaget hans i Mobile, Alabama i mars 1981.

For 42 år siden, i 1981, skjedde den siste store drapssaken med klansmedlemmer. Da ble 19 år gamle Michael Donald funnet drept og hengt opp i et tre i nabolaget sitt i Mobile, Alabama 22. mars.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvelden i forveien hadde to klansmedlemmer, Henry Hays og James Knowles kjørt gatelangs i nabolaget og plukket ut Donald tilfeldig. De ville statuere et eksempel av ham etter at afroamerikaneren Josephus Anderson så ut til å bli frikjent for et drap på en hvit politimann i Birmingham, Alabama.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kan en svart mann komme unna med å drepe en hvit mann, skal vi komme unna med å drepe en svart, skal faren til Henry Hays ha sagt. Sønnen tok ham på ordet. Han tok feil.

Hays og Knowles ble begge dømt for drapet og Hays ble dømt til døden, mens Knowles fikk livstid i fengsel etter å ha tilstått. Hays ble henrettet i den elektriske stol i 1997. Drapet på Donald er sett på som den siste lynsjingen i USAs historie.

I 2015 fortalte Southern Poverty Law Center til VG at det var om lag 23 forskjellige klans-grupper igjen og at det moderne Ku Klux Klan ikke lengre er en organisasjon. De 23 gruppene bruker mest tid på å baksnakke hverandre.

– De sprer rykter om hverandre hele tiden, forteller SPLCs Mark Potok.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Det er fortsatt flere mindre høyreekstreme grupper som ser tilhørighet til Ku Klux Klan. Her demonstrerer en gruppe høyreekstreme mot avgjørelsen å fjerne en statue av sørstatsgeneralen Robert E. Lee i Charlottesville, Virginia i 2017. Foto: Chet Strange / AFP
Det er fortsatt flere mindre høyreekstreme grupper som ser tilhørighet til Ku Klux Klan. Her demonstrerer en gruppe høyreekstreme mot avgjørelsen å fjerne en statue av sørstatsgeneralen Robert E. Lee i Charlottesville, Virginia i 2017. Foto: Chet Strange / AFP

Aviseier ønsket klan-retur

Så sent som i 2019 skapte den Alabama-baserte aviseieren Goodloe Sutton sjokkbølger i USA, da han i en spalte i avisen sin, The Democrat-reporter at han ønsker «at Ku Klux Klan skal gjenoppstå».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sutton skrev at «det er på tide at Ku Klux Klan rir igjen om natten». Han skrev også at demokrater og «demokratene i det republikanske partiet» planlegger å heve skattene i Alabama, og at klanen burde raide de avlåste nabolagene der de bor.

Til avisen Montgomery Advertiser forsvarte sine utsagn. I intervjuet antydet han også at lynsjing kunne være en god måte å rydde opp i Washington på.

21. februar 2019 ble han erstattet som redaktør, mens han 1. juli samme år også solgte avisen og pensjonerte seg.

Kilder: Store norske leksikon, VG, NTB, Folk og Forsvar, FBI, Wikipedia.