Studie: Lettbrus er verre for hjertet enn sukkerbrus

En ny, internasjonal studie publisert i Journal of the American Heart Association, har sammenliknet risikoen for atrieflimmer hos dem som drikker brus med sukker, lettbrus og fruktjuice.

Over 200.000 personer, som ikke hadde atrieflimmer, ble fulgt opp i en periode på nesten ti år. I løpet av årene dokumenterte forskerne over 9000 tilfeller av atrieflimmer.

Basert på funnene i studien, mener forskerne risikoen for å utvikle atrieflimmer er 20 prosent større hos dem som drikker drikke tilsatt kunstig søtning, som for eksempel lettbrus, sammenliknet med dem som drikker vann.

Studien konkluderte med at det var ti prosent større sannsynlighet for atrieflimmer hos gruppen som drakk lettbrus sammenliknet med dem som drakk brus med sukker.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere advart mot bruk av kunstig søtning. Inntak av kunstig søtning kan være skadelig på sikt, ifølge organisasjonen.

Uenig med professor

Kjetil Retterstøl er professor ved institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo og overlege ved Lipidklinikken på Oslo universitetssykehus. Overfor TV 2 uttrykker han skepsis til studien.

Retterstøl mener lettbrus er vann tilsatt smak.

– Den biologiske effekten av å drikke lettbrus, er som å drikke vann. Og det eneste som tar skade av det, er tennene, sier han til TV 2.

Overfor ABC Nyheter presiserer han at han selvsagt helst anbefaler vann, men bytte fra sukkerbrus til lettbrus er lettere enn til vann for enkelte.

Professor Kjetil Retterstøl sier det er utrolig vanskelig å utføre kostholdsstudier på en nøytral måte og bevise kausalitet. Foto: Universitetet i Oslo

At Retterstøl sier den biologiske effekten av å drikke lettbrus er som å drikke vann, får ernæringsbiolog og høyskolelektor Marit Kolby til å reagere.

– I ernæringsfagmiljøet har det lenge hersket en oppfatning om at lettbrus er harmløst, og kan inntas i store mengder uten noen negativ helseeffekt, fordi den er uten kalorier. Men det å vurdere mat og drikke ut fra kalorier vitner om en svært utdatert og utilstrekkelig forståelse av vår biologi. Vi vet at veldig mange stoffer i mat og drikke har biologiske effekter helt uavhengig av kaloriinnhold. Vi har aldri undersøkt effektene av alle stoffene som finnes i lettbrus i de kombinasjoner de brukes, sier Kolby til ABC Nyheter.

Ultraprosessert mat kobles til 32 skadelige helseeffekter

LES SAKEN

– Direkte uansvarlig

ABC Nyheter har fått Kolby til å se på studien. Hun mener den legger seg på toppen av andre studier som har vist at lettbrus ser ut til å være minst like problematisk som sukkerholdig brus, og at lettbrus er koblet mot negative helseeffekter vi ikke hadde forutsett.

Kolby baserer sine utsagn på forskning som viser at både de som drikker lettbrus og de som drikker sukkerbrus, selv i små mengder, har mye større risiko for hjerte- og karsykdom enn de som ikke drikker brus.

– Effekten ser faktisk ut til å være litt større hos de som drikker lettbrus. Vi ser også at personer med diabetes som drikker lettbrus, ikke har bedre blodsukkerregulering enn de som drikker sukkerholdig brus, forklarer Kolby.

Hun er tydelig på at helsepersonell, basert på disse funnene, bør være helt tydelige på at det er vann som skal være vår tørstedrikk.

– Det er direkte uansvarlig når leger frikjenner konsum av store mengder lettbrus daglig, slik vi har sett eksempler på i mediene, sier hun.

Marit Kolby er tydelig på at helsepersonell bør være helt tydelige på at det er vann som skal være vår tørstedrikk. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Hjerte- og karsykdommer: Ekspertenes råd

LES SAKEN

– Utrolig vanskelig

I tillegg til Kolbys kritikk, har ABC Nyheter lagt frem flere studier for Retterstøl, blant annet denne, hvor forskerne hevder det er like høy risiko for hjerte- og karsykdommer ved inntak av lettbrus som fra sukkerbrus.

– Jeg er ganske vant med at fagpersoner som Marit og jeg er uenige. Jeg støtter meg på en rekke studier med høy kvalitet som har vist at hyppig bruk av sukkerbrus er uheldig for både blodsukker og kroppsvekt. Når det kommer til kostholdsstudier, er det utrolig vanskelig å utføre dem på en nøytral måte og bevise kausalitet, men det er lett å påvise en assosiasjon. Det kan alltid sås tvil om resultatene, sier Retterstøl til ABC Nyheter.

Til dette har Kolby følgende kommentar:

– Det sentrale her er ikke om to fagpersoner er «enige». Det sentrale er at studier som har undersøkt inntak av lettbrus og sukkerbrus, sammenlignet mot de som ikke drikker brus, ikke støtter at lettbrus er et bedre alternativ. Da bør vi ikke lenger hevde at det er et godt alternativ å bytte til lettbrus.

– Jeg forstår heller ikke hvorfor vi skal bagatellisere betydningen av tannskader fra brus, for når vi advarer mot sukker, er dette i stor grad basert nettopp på tannskader. Legg til at brusdrikking, uansett type, er et betydelig bidrag til både klima og miljøproblemer, at vi nå bruker mest penger på brus i butikken og at mange opplever seg avhengige av disse drikkene. Brusen er dermed et lærebokeksempel som demonstrerer de ultraprosesserte produktenes hensikt: å fortrenge det vi forbrukere faktisk trenger for selskapers profitt.

Tempoet du går i påvirker risikoen for diabetes

LES SAKEN