– Bruk energi på å leve, ikke på ikke å dø

Helseangst, eller hypokondri, er en angstlidelse som innebærer overdreven bekymring for liv og helse. Ofte er man overbevist om at man er syk til tross for at legen har erklært en frisk. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Helseangst, eller hypokondri, er en angstlidelse som innebærer overdreven bekymring for liv og helse. Ofte er man overbevist om at man er syk til tross for at legen har erklært en frisk. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tror du ofte at du er alvorlig syk? Om lag 50.000 nordmenn lider av hypokondri.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Helseangst, eller hypokondri, er en angstlidelse som innebærer overdreven bekymring for liv og helse. Ofte er man overbevist om at man er syk til tross for at legen har erklært en frisk.

– Prosjektet er vanligvis å ikke dø nå, med andre ord oppdage kreft eller andre alvorlige sykdommer tidlig, sier Ingvard Wilhelmsen til ABC Nyheter.

Han er professor og spesialist i psykiatri og indremedisin, og driver landets eneste Hypokonderklinikk.

Ifølge Wilhelmsen medfører sykdommen at pasienten overvåker kroppen sin på jakt etter sykdomstegn.

– Overvåkingen og mistolkingen kan ofte ende med en stor symptombelastning og sterk angst, sier han til ABC Nyheter.

Wilhelmsen forteller at vanlige symptomer er indre uro, hjertebank, svimmelhet, smerter og spenninger, kvalme og litt mageplager- typiske angstsymptomer. I tillegg dukker det opp symptomer fra den delen av kroppen som man overvåker spesielt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

–De som er redd for hjertesykdom får de fleste symptomene i brystregionen osv, sier han.

Les også: Sjekk om du har sosial angst

Lar angsten dominere livet

For hypokondere blir ofte bekymringene så dominerende at det de lar angsten hemme dagligdagse gjøremål og sosiale forhold.

Mange oppdager symptomer i 20-30- årsalderen og lidelsen kommer ofte sammen med andre psykiske lidelser som depresjon, angst, tvangslidelser og en sjelden gang paranoid psykose.

Et kriterium for å få stilt diagnosen er at du må ha symptomene i minst seks måneder. Ifølge Folkehelseinstituttet lider om lag én prosent av Norges voksne av hypokondri. Dette utgjør ca 50.000 mennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange blir deprimerte

Psykiater Ingvard Wilhelmsen kan oppmuntre med at det finnes behandling. Psykiater Ingvard Wilhelmsen kan oppmuntre med at det finnes behandling.

Wilhelmsen trekker frem et vesentlig problem – vi ikke vet hva vi kommer til å dø av. En uvisshet som gjør at man sliter med å vite hvor fokuset for bekymringen skal ligge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Legger man seg flat og innrømmer at døden er ukontrollerbar kan man bruke sin tid, energi og kraft til å leve, ikke til å ikke dø, sier han

Han forklarer at angstpasienter ofte er såkalte «katastrofetenkere» som gjerne tar sorgene på forskudd.

–Hvis man først er “flink” til å katastrofetenke kan man godt gå litt bredere ut i temavalget, og også ta med barna, fremtiden, at fly kan dette ned eller hva folk tenker om oss, sier Wilhelmsen.

På denne måten får angsten spillerom til å utvikle seg- fra hypokondri til sosial angst og flyskrekk. Dette kan ende i depresjon og oppgitthet.

– Angst er veldig trettende i lengden, sier han.

Les også: Du kan hjelpe deg selv ut av angsten

Det finnes behandling

Wilhelmsen kan berolige med at det finnes behandling. Selv bruker han kognitiv terapi der fokuset ligger på pasientens tanker og holdninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ved all angst forsøker man å få kontroll på noe som er prinsipielt ukontrollerbart, enten dette er hva andre mennesker mener om oss, fly som kan falle ned eller døden, sier han.

Han mener det er greit å ville ha kontroll på livet, men at en burde holde seg til ting man kan kontrollere.

– Løsningen er altså å akseptere at man er dødelig og at vi ikke kan gjøre så mye fra eller til, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer bekymret i dag

Men, man trenger ikke å ha en diagnose for å være bekymret for helsen. Generell helsefrykt har vært et heftig debattert tema dette året. Leder for Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen, tror vi bekymrer oss mer for helsen vår i dag enn tidligere.

– Dette er ikke befolkningens skyld. Jeg er mer bekymret for signaler som myndigheter, fagpersoner og andre interesseorganisasjoner sender ut, og som gjør folk bekymret, sier hun til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun tror havet av helseopplysninger av typen “dette må du sjekke” kan være en årsak til at folk bekymrer seg, sier hun.

– Det er ofte velmente råd basert på personlig opplevelse, eller en faglig eller økonomisk interesse – råd om at du bør få sjekket ting hos legen, sier hun.

Les også: – Fedme, angst og depresjon øker risikoen for astma

Hun trekker frem at det finnes god dokumentasjon på at det ikke er grunn til å gå til legen dersom du føler deg frisk. Men understreker at dette ikke gjelder folk med spesiell risikoer, bekymringer eller dersom en opplever en plage eller finner noe galt- da skal må du oppsøke lege.

– Hvilke konsekvenser kan dette i så fall få?

– Vi får dårligere helse av å bekymre oss hele tiden. Vi burde være mer opptatt av å lete etter mestring. Samfunnet må legge til rette for god helseopplysning som gjør at vi mestrer livene våre, klarer å velge sunt og smart uten at helsevesenet nødvendigvis skal være involvert. Da kan vi gi gode helsetjenester til de som virkelig trenger det, og de som kanskje ikke står først i køen og roper høyest, sier hun.