– Alzheimer-pasienter husker bedre etter livsstilsendring

Ti Alzheimer-pasienter har deltatt i et amerikansk forskningsprogram. Ni av dem opplevde å få bedre hukommelse, melder forskning.no . Studien ble publisert i tidsskriftet Aging 27.september. Forskerne selv mener resultatet er historisk fordi behandling av sykdommen hittil har vært umulig.

De ti deltagerne fikk ulike behandlingsprogram de skulle følge. Alle inkluderte omlegging av kosthold, bedring av søvnvaner, trening og ulike kosttilskudd.

Geriatriprofessor Börje Bjelke, som er overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus), er ikke overrasket over funnene i den amerikanske studien.

– Det er ikke kontroversielt i det hele tatt, faktisk tvert i mot. Sånne livsstilsfaktorer bidrar veldig sterkt i forbedringen av funksjonen ved blant annet Alzheimers sykdom. Man blir ikke frisk fra Alzheimer av en slik behandling, men det går litt bedre en stund, sier han til ABC Nyheter.

Les også: – Alzheimer-pasienter mangler gen som beskytter hjernen

Forsøkte med en bredere tilnærming

Vanligvis tester forskere ut en behandlingsform om gangen. De kompliserte programmene som ble lagt opp til deltagerne i denne studien er derfor ganske annerledes enn tradisjonell behandling.

– En bredere tilnærming kan være mer effektiv, sier Dale Bredesen, professor i nevrologi ved UCLA i Los Angeles ifølge forskning.no.

Han er hovedforfatteren av studien.

Den av pasientene som hadde deltatt lengst, hadde vært med i halvannet år. Den eneste av de ti som ikke opplevde noen forbedring, var den personen som hadde kommet lengst i sykdomsforløpet.

Les også: Syk countrystjerne tar farvel i ny låt

Opplevde bedring etter 11 år med forverring

Studien publisert i Aging forteller historien til alle de ti deltakerne i behandlingsprogrammet. En av dem var en 69 år gammel entreprenør. De siste 11 årene har han opplevd at hukommelsen hans har blitt sakte, men sikkert svekket.

Han ble diagnostisert med tidlig Alzheimer, men sykdommen har akselerert de siste to årene. Den var kommet til et punkt der han ikke klarte å kjenne igjen ansikter på jobben, huske hva han hadde lest eller raskt å legge sammen tall i hodet.

Mannen fulgte følgende behandlingsprogram:

• Tre timers faste mellom middag og leggetid
• 12 timers faste mellom middag og frokost
• Fjerning av enkelte karbohydrater og prosessert mat fra dietten - Økt inntak av frukt og grønt
• Trening: svømming tre-fire ganger i uken, sykling to ganger i uken, løping en gang i uken
• Kosttilskudd av blant annet C-, D- og E-vitaminer, ulike urter, melatonin, probiotika, hemoglobin, testosteron med mer
• Økte søvnmengden til åtte timer hver natt

Etter seks måneder på programmet, kunne mannens kone og medarbeidere merke forbedring. Han klarte å gjenkjenne ansikter på jobben igjen, han husket sin daglige timeplan og fungerte bedre i hverdagen enn tidligere. Han gikk ned ti kilo i vekt og fikk en raskere reaksjonsevne.

Les også: Nobelprisvinnere mener ødelagt hukommelse kan repareres

Geriatriprofessor Börje Bjelke har erfart lignende effekt av livsstilsendringen som den nye amerikanske studien har gjort.

– Foreløpige resultater

Albert Gjedde er professor i nevrobiologi ved København Universitet. Det at programmet er ulikt fra pasient til pasient gjør at han er litt skeptisk.

– Først og fremst er studien gjennomført på bare ti personer, så resultatene må sies å være foreløpige. Og resultatet blir mer uklart når det er så mange elementer involvert. Det gjør det vanskelig å gjennomføre en statistisk analyse, sier han ifølge forskning.no.

Gjedde er usikker på hvor lenge virkningen vil vare fordi pasienter med Alzheimer har en hukommelse som går opp og ned. Det svinger i perioder, og det har mye å gjøre med omstendighetene. Han tror disse forskerne har skapt optimale betingelser for hukommelsen.

Har sett lignende resultater her hjemme

Geriatriprofessor Börje Bjelke arbeider med aldersmedisin og er i kontakt med Alzheimer-pasienter og pasienter med sviktende hukommelse jevnlig. Han har selv opplevd å se effekt av lignende behandling.

– Jeg hadde en Alzheimer-pasient som fikk behandling hos oss en tid tilbake. Etter en stund kom pasienten inn til en konsultasjon for å snakke om hvordan det hadde gått. Pasienten fortalte at det det hadde gått bra og at hun hadde opplevd bedring som var objektiv målbar, selv om hun ikke hadde tatt medisinen sin. Men pasienten hadde trent og lagt om kost- og livsstilen, sier Bjelke.

Ikke alle blir demente i alderdommen. Bjelke forteller at hvis man ser på gruppen mennesker som blir 100 år og eldre, uten å få demens, så er kanskje 70-80 prosent genetisk betinget.

– Det betyr at 20-30 prosent er livsstilsfaktorer. Derfor har denne behandlingen har en effekt, sier professoren.